Tilbake på nett

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen min. Og det er en god grunn til det.  På fredag for to uker siden skulle jeg gjøre ferdig en oppgave som skulle inn samme dagen, men dataen ville ikke slå seg på. Jeg fikk den inn på reperasjon, og det viste seg at hele hardwaren hadde krasjet. Men nå er den endelig kommet tilbake, friks som en fisk, forhåpentligvis.

Nå er det siste innspurt her. De siste to ukene har jeg hatt forferdelig hjemlengsel. Nå er det bare en presantajon og en paper og skrive før finals setter inn. Det er nemmelig sånn jeg teller ned, ved å eliminere skolearbeid. Egentlig skulle jeg ha vært ferdig til fredag ettermiddag (det er 1:52 am nå, og jeg er høy på kaffe), men presantajonen jeg skulle ha på onsdag ble utsatt ei uke grunnet at prosjektoren krasjet og oppgaven jeg skriver nå klarer jeg aldri å bli fredig med til senere i dag uansett, så da er det bare å glemme de ekstra poengene jeg kan få for å levere den inn tidlig og heller prøve å gjøre en god jobb og levere den inn til den orginale fristen.

Skulking og unnasluntring

Nå er våren kommet hit til Twin Cities. Tror jeg. Det er sol og varmt nok ute til å kaste vinterkåpa og bytte til den mye lettere vårjakka. Støvelletene er lagt bakerst i skapet og alt ullundertøy lagt på øverste hylle. Men man kan jo aldri være sikker da, det snødde jo lørdaskvelden.

Nå er det bare 5 uker igjen av utveklingsoppholdet her. Og dagene går fort. Det er mye skolearbeid. Denne uka, på skjærtordag faktisk, har jeg den siste mid-termren, i botanikk. Så ikke noe påske her med andre ord.  Jeg har tre papers å skrive også. Som jeg ikke har startet på. Det er jo så mye artigere å surfe internett. Og nå når våren (muligens) er kommert er det enda vanskligere å konsentrer seg om det man skal gjøre. Jeg har altså tre oppgaver å skrive, en om “What causes bloom in moon jellyfhish?”, en som jeg ikke har funnet en tittel til og en jeg ikke er helt sikker hva handler om. Kanskje noen andre på grppa mi vet det. Jeg har to presantasjoner og 4 (?) quizes igjen. Og så er det finals før skolen slutter. Bare 5 uker til, og de flyr fort nå.

Ikke er jeg flink til å dra på forelesningen heller. Noen fortalte meg at om en skulker et 3 credtis fag som går tre ganger i uka er det $100 dollar timen. I dag skulka jeg et 3 credits fag som går to ganger i uka, altså bataler jeg mer enn $100 for denne klassen. Hva jg gjorde istede? Ryddet rom og oppdatere blogg.

Og i helgene går det i ett, fra thirsty thursday til internasjonal kafé og kanskje ut på byen etterpå på fredager og DJ show på fancy hoteller eller sightsing Uptown og middag på lørdager. Og på søndag er det bare å prøve å skvise inn litt skolearbeid. Eller ikke.

Ane er kkar for fest!

Hvor er kirsebæra?

Og nå er det på tide og faktisk starte på noe av det nevnte skolearbeidet. Om jeg ikke finner på noe mer interesant.

Grønn galskap

Feiringen av St. Patrick’s day er opprinnelig en irsk tradisjon. Så lang har jeg ikke klart å finne noen som kan fortelle meg mer enn akkurat det. At det er en irsk feiring og en fin unnskyldning for en fest.

St. Paddy’s day ble feiret i Chicago. For det ble ikke noe av New Orleans for spring break, men en tur til Chicago. Jeg ble invitert til ei vennine av meg, Hannah, og bodde der for de 6 dagene jeg var der.

Og i Chicago er St. Paddy’s day en stor greie. Det er to parader,alle går med grønt og de farger til og med elva neongrønn. Nei, jeg tuller ikke.  Jeg fikk desverre ikke med meg farging av elva, men jeg fikk med med South Side Parade.  Og det var fest det. Det første noen sa til meg var forresten “God dosen’t exist”, faktisk ble det visket meg i øret, som om det var en stor hemmelighet.

Ellers var jeg på et meksikansk fleamarked, som minner mer om en marta enn et loppemarked, jeg besøkte Planatariumet, snek meg inn på Shed Aquarium, var på Munch utstilling på Art Institute. Jeg og Hannah syklet til Navey Pier, hvor jeg klarte å øddelegge sykkelen min, men vi fikk hjelp av noen handye menn til å fikse den, før vi spiste is og tok pariserhjul. Vi dro på Flogging Molly konsert og havnet midt i mush pitten. Jeg shoppet og sighstet Down Town. Jeg var oppe i Sear Tower, som nå har skiftet navn til Wills Tower, eller noe sånt. Jeg var i Chinatown og jeg var på teater og så et stykke som het Magnolia, men som jeg ikke skjønte videre mye av. Men Anette O’Tool (Smallville) hadde hovedrollen.  Vi hadde drive-by Obama sitt hus. Jeg spiste mye kake (blandt annet pai (pie) på pie day, 3.14, eller som vi sier på norsk 14.3) og ellers så storkoste jeg meg.

Så var det bare å dra hejm og komme seg etter en uke med mye aktivitet og få slappet litt av før skolen begynte påan igjen.

Strandferie? Ikke det nei

Påsketuren gikk opp til Boundary Waters, som ligger på grensen til Canada. Det var en stor gruppe som la i vei. Det var Bill- rådgiveren min, Bruce,-naboen hans, Martin- utvekslingsstudent fra Østerriket, Mark som var fra Georgia og snakket med sørstats dialekt og faren hans, samt hans venn Jimmi som konstant refererte til meg som”Miss Ane” eller ” Mam” eller en kobinasjon av begge (han var dog ikke fra sørstatene). Gruppen bestod også av Mel, som stod opp  klokka seks for å fiske og Harlan. Det var med andre ord en fin alderskurve mellom 27 til 67, hvor jeg vil si at de fleste lå mellom 44 og slutten av 50-årene, ja, også meg da.

Vi var så utrolige heldige med været. Det var nydelig sol og ikke for kaldt heller. Jeg hadde hørt skrekkhistorier om de kaldeste turene opp dit, hvor de ikke klarte å sove og spurte hverandre om de fortastt var i live gjennom natta. Jeg storkoste meg. Borret hull i isen, satt opp stolen min og satt og nøyt sola.  Når jeg ble lei av fiskingen flyttet jeg inn til solveggen og bare nøt varmen og sloskinnet. De mobbet meg og sa det så ut som om jeg satt på en strand i sør istedet for lang opp i kalde nord.  Men om været var bra, kan en ikke si det samme om fisket. Vi var ni personer som fisket i 3 dager og vi fikk kun 3 fisk. Og det på tross av at vi hadde et “solar-lunar-chart” som vistnok sklulle vise når fisken var mest aktiv.

Om kveldene fyrte vi opp bål og hadde kakao, et bredt utvalg av alkoholholdige drikker, og marshmellows (det funker gaske dårlig om vintern, da de fryser). Og du, det var mange morsomme historier der. Et eksempel er en prank som ble gjort på Univesity of Georgia, tror jeg det var. Noen elever klarte faktisk å stjele en zebra fra en innhengning og få den opp  i tredje etasje. Og de ble aldri tatt…

På vei hjem fant jeg opp en ny bil-lek. Tell antall withe tailed deer. Fra jeg begynte å telle til vi stoppet for middag, jeg tipper ca 1-2 timer, klarte jeg å telle 214 dyr. Det er ganske imponerende.

God påske!

Livet her i Minnesota går sin gang. Det er ikke så kaldt lenger som det var da jeg kom i januar. Nå ligger det på mellom -5 til +5 og sola skinner og det er vår i lufta.  Jeg er SÅ klar for våren. Går bare rundt og venter på at snøen skal smelte og at det skal bli grønt. Men hver gang snøen begynner p tine, blir det noen dager med frost og ny snø kommer igjen og jeg blir like skuffa hver gang. Forrige torsdag var forresten verre enn vanlig. På bare noen timer kom det mer en 3 inches med snø og det ble erklært snow emergency. Det var faktisk så ille at alle klasser etter klokken 1630 ble avlyst. Alle biler måtte bort fra veikanten slik at brøytebilen skulle komme fram, campus bussene stoppet å gå. Dette er visstnok den tredje snow emrgency i år, men de to andre har vært på helgene, slik at det ikke har hatt noen effekt på skolen.

Det er nesten påskevær her. Jeg har bare lyst til å gå på ski og spise appelsiner og drikke kakao. Når jeg sier det til folk her svarer de med at jeg jo kan spise appelsiner når jeg kommer inn. Det er ikke det som er poenget sier jeg og forklarer at man må spise appelsinene ut i sola og drikke kakao samtidig. De rister bare på hodet og syns det høres ut som en rar kombinasjon. Jeg ble skikkelig skuffa da jeg fant ut at de ikke har påskeferie her. De har riktignok en uke med fri i “spring break”, men påska er helt vanlig arbeidsdager, og det på tross av at de er mer religiøs her enn det vi er i Norge. Jeg hørte at noen av beboerne her i Bailey Hall hadde lyst til å ha en påskefest, men det er ikke lov. De må i så fall gjøre noe internasjonalt av det og inkludere alle religioner. Så, i mangel av påskeferie har jeg bestem meg for at denne helga skal bli min påskehelg. Jeg skal nemmelig på tur opp nord i Minnesota, nesten på grensa til Canada. Jeg drar sammen med rådgiveren min, Bill, og sju av hans venner og kolleger samt en annen utvekslingsstudent fra Østerriket. Jeg har fått sendt opp forsyninger med kvikklunsj og jeg har hamstret appelsiner. Bare været holder seg så blir dette en perfekt påsketur. Så da ønsker jeg dere alle sammen en riktig god påske!

Mer typisk amerikansk!

Det er rart med det, hvordan tiden går. Den første måneden her hadde jeg lite å gjøre. Det var ikke så mye som skjedde, verken på skolen eller ellers. Jeg var ikke blitt kjent med så veldig mange og ikke var jeg kjent i området rundt heller. Den siste uka har i motsetning til den første måneden vært travel. Midt-eksamenene har begynt for fult nå. Jeg har allerede hatt to, samt en quiz, og tre nye eksamener kommer opp om ikke lenge. I begynnelsen var det rart å ha prøver her. Det er så annerledes enn hjemme. Det er en times prøver og de består av multiplice choice, ture/false, fill in the blanks og short answers, men nå går det bedre.

Etter en travel uke ble jeg invitert med hjem til i venninne i klassen min. Det ene førte til det andre og vi endte opp med å dra ut. Vi havna på en hjemmefest, et keg party. Det var utrolig artig. Alle sammen gikk rundt med røde plastikkbegre og på verandaen stod det en kagge med øl. En betaler ca $5 for en kopp og så kunne en forsyne seg med så my øl som en ville. Det ble spilt oldies, noen dansa, noen hadde sovna av i sofaen og en del hang på kjøkkenet. De hadde laget pinjata også. Jeg fikk prøve det første slaget, og visstnok så var jeg ganske flink, men siden jeg bare hadde en plastikkflaske å slå med gikk det ikke hull på den. En gang i løpet av kvelden var det faktisk også en brann på verandaen! Det var bare så amerikansk.

Jeg har også vært på en hockey kamp. Det var ganske kult. Skole laget hadde eget band, selvfølgelig i fargene til minneosta, golden and amber, som spilte under kampen, det var cheerleders på skøyter og maskot. Maskotten til Minnesota heter for øvrig Gopher og ser ut som et ekorn. Visstnok så visste ikke de som designet maskotten hvordan en gopher så ut så det endte opp som et ekorn, men med en litt annerledes hale, og når de fant ut hvordan den skulle se ut ville de ikke forandre maskotten.

Og nå er navnet mitt på lista til et fraternity party!

MOA

Sist helg var jeg på Mall of America. Det ligger vel kanskje litt i navnet, men det er Amerikas største kjøpesenter. Og at det er stort kan jeg skrive under på! Det har en flate på 4,2 mill squar feet, eller 390192.768 m²,  over 520 butikker, 30 fastfood resturanter, 20 sitt-ned resturanter. Om en bruker 10 minutter i hver butikk vil det ta 86 timer og gå gjennomhele kjøpesenteret. Om det ikke var nok er det også en fornøyelsepark, badeland og 14 kinolerret der.

Den første gangen jeg dro hit dro jeg med to som bor i samme gang som meg. Jeg ble så forundret og gira når jeg så alle karusellene at jeg naivt nok lurte på om vi kunne ta en karusell. Når de fikk høre at jeg aldri har vært på en berg-og-dalbane falt naturlig nok valget på karusell på , ja akkurat, berg-og-dalbanen (den verste av de tre som er der).  Mens vi stod i kø og ventet var det ikke fritt for at jeg ønsket meg bort, og lurte på hvorfor i alle dager jeg kom med et så dumt forslag som å prøve en ting. Jeg overlevde jo og det var jo gøy. Min første berg-og-dalbane.

Den andre runden min på MOA fant jeg en helt utrolig butikk. Lindt, fylt til randen med Lindt sjokolade. Det var Lindor trøffler i hvit, mørk og melkesjokolde. Det var mørk og lys sjokolade. Det var dessert sjokolade, flyt med alt mulig godt, pistasje, appelsin,nøtter, mint, kisebær og alle mulige slags godsaker. Det var sjokolade med sjøsalt, med frukt og med annen sjokolade. Det var selvplukk og ferdigpakket poser. Det var store og små pakker. Det var himmelsk!

Og om du lurer på om det er så stort som de sier det er i Amerika så må vel svaret bli ja. Såpe, vaskemiddel, nøtteblanding, alt kommer i store pakker. Butikker (som Maycy’s) er 5 etasjer og som et kjøpesenter i Norge. Og for ikke å snakke om Universitets området. Det er enormt med enorme byggninger. Jeg er overbevist om at hele campus på Steinkjer kunne fått plass i en av byggningene her.

Typisk Amerikansk

Nå har jeg vært i USA i snart 4 uker. En skulle tro at jeg har blitt vant med å være her nå men det har jeg ikke.

Jeg bor på en “Residence hall”. Bailey Hall ligger på St. Paul Campus og huser om lag 500 studenter. En av de første reaksjonene jeg fikk når jeg sa at jeg skulle her var “Stakkars deg. St. Paul er kåret til Amerikas kjedeligste by”. Om det stemmer vet jeg ikke, men det har hverfall ikke vært noen ville college fester her. Her er det nemmelig alkoholforbud, kanskje ganske opplagt siden de fleste som bor her er mellom 18-20 år. Festingen foregår hos Fraternity (Sigma Lambda Beta, Kappa Alpha Psi, Delta Lambda Phi, Beta Theta Pi, Alpha Gamma Rho er bare noen av de) eller hos Sorority’ene (det er det rare. Frat (som det forkortes)  har reklamer for seg og her er det lov til å drikke, mens sorority har ingen annonser og det er ikke lov til å drikke der. Ikke er det lov til å si hvilken sorority en er fra heller vistnok).

Jeg deler rom med ei 19 år gammel jente, Sarah Gutkowski. Hun er ikke tysk, men besteforelderne er det. Hun står opp tidlig (mellom 0530-0700) hver dag og går dermed også veldig tidlig til sengs. Hun  har vært kjempegrei og hjulpet meg å finne meg til rette.

Maten her er et kappitel for seg selv. Vi har en “dining hall” hvor det serveres frokost, lunsj og middag på ukedagene og brunsj og middag i helgene. Det er frokostblanding her (som ser ut som kakestrø),lag dine egene vaffler, banan/chocolate chip/chocolate panecakes, smoothies, bacon, scrambled eggs mm til frokost. I tillegg er det ofte gjerne muffin, kake eller annen dessert også. Lunsjen er alltid varm. Det er pizza, hamburger (og frokostbalnding) og andre varmretter som varierer fra dag til dag. Også her er det dessert. Middagne har også alltid hamburger og pizza og by på. Til dirkke? Vel det er flere valg her. Det er milkshake, iste, flere slag brus, jucie, melk (2% fat, low fat, skimmed og soya), andre typer energidrikker og jeg har klart å lokalisere vannet! Det er også fast en iskremautomat der. Så du kan ha iskrem når du vil. Den beste smaken er mint chip, som de desverre er tomme for for øyeblikket (men det er også chocolatchocolat, vannila, strawberry og cokies and cream-oreo (som ikke er noe god) og du kan vlege to typer kjeks eller beger å ha isen din i).

En annen pussig amrikansk ting jeg derimot har opplevd er dogbag. Jeg og Sarah var ute og spiste en av de første dagene jeg var her. Servitøren kom etter endt måltif med en boks som matrestene kunne legges i så vi fikk de med oss hjem.

Campus er stort. Jeg har navigert meg fram med kart. Det er bare 1 av 6 fag jeg ikke har på St. Paul cmapus. Da må jeg over til Minneaoplis. Det går egentlig ganske bra. Det går nemmelig gartis buss mellom campusene og  de forskjellige byggningene hvert 5 min på dagene på hverdagne. I helgene går den “bare” hvert 30. min.

Det er litt skummelt med skolen her også. Det er så utrolig mye mer å gjøre. Jeg tror nok vi er litt bortskjemt i Norge. Her er det forventet oppmøte i alle fagene. I et fag tas det til og med fravær. Et annet vil en stryke hele faget om en har mer enn en dag fravær (uten gyldig grunn, les; legeerklæring eller bgravelse). En stor del av karakteren (alt fra 20% til 40%) avhenger av dikusjon i klassen (noe som forusetter at du faktisk har lest pensum), det er quizzes og pop quizzes, det siste ikke varslet,  (forutsetter også hat du har lest pensum), og “små”  assigments, skriftlige innelveringsoppgaver på 1-2 sider (nok en gang lurt å ha lest pensum).

På lørdag var jeg på en pilatesitme. Jeg har nemmelig fjernet alle “holds” på student kortet og nå kan jeg trene på treningshallen her. Før timen begynte måtte vi skrive under på et papir om at vi var der  på eget ansvar og at jeg var klar over at jeg kunne få div. skader (hjerteinfrakt feks.) og at jeg kunne dø og ikke ville saksøke om dette skjedde.

På mandag er det min 3. uke med fag. Til uka skal jeg ha mine første prøver. Og da kan det jo være lurt at pensum er lest gjennom. Jeg har allerede levert inn min første lille oppgave. Bare dumt at jeg hadde glemt den og ikke kom på det før 60 min før timen begynte. Jeg får nok bruke det som er igjen av søndagskvelden til å ta igjen litt av det tapte.

Den lange reisen

Etter uker med spenning og noen intense dager med pakking og organisering (avbrutt med en runde omgangsyke) var dagen for Den Store Reisen endelig klar den 13 januar 2009. Flyet gikk fra Trondhiem, Værnes, men bytte på Kastrup i København og på Chicago O’hare International. Etter den 1 time og 20 min lange (eller den korte) flytuen til København var jeg lei. Noe som ikke lovet altfor godt for den resternde delen av reisen…

Mitt første møte med Amerika,”the land of oppertunity”, var ikke utelukkende bra.  På O’Hare ble jeg nemmelig stoppet i sikkerhetskontrollen. Der tok de fra meg det jeg hadde handlet på tax-free’en (jeg er jo tross alt “The Queen of Tax-free shopping”). Siden jeg sjekket inn på nytt og kom fra en annen avdeling på flyplassen var det brudd med reglene. Jeg prøvde tappert å forklare damen at det ikke var min skyld, at jeg hadde kommet fra en annen avdelign og at det jeg var nødt til å sjekke inn på nytt, at bagasjen var fløyet så og si direkte, men uten hell. Dessuten begynte jeg å bli rimelig trøtt og lei, noe som ikke hjalp nevneverdig på humøret. Det er jo tross alt 7 timers tidsforskjell og midt på natta i Norge.

I Saint Paul var det kaldt. Den uka vi kom lå temperaturen nede i – 21 fahrenheit, noe som blir -29.444444444444446˚ C (http://www.wbuf.noaa.gov/tempfc.htm), en temperatur hvor det føles ut som du faktisk kan kjenne at fettvevet i lårene fryser til. Dette er ikke en temperatur som lokker en til å tilbinge my tid ute. Selv om det var det vi gjorde de første dagene. Etter å ha prøvd å dra på en orentation (noe som ikke var særlig suksessfult da de ikke hadde navnene våre på lista) havnet vi på feil buss på vei hjem. Etter en stund skjønte vi tegninga og kom oss av.  Noe som resulterte i en lengre gåtur for å finne den faktiske destinasjonen vår. Senere samme dag skulle vi prøve å lokalisere et Super Targets kjøpesenter. Det bel en lengere og resultatløs gåtur. Vi fant ikke senteret ( fordi vi gikk til venstre istedet forhøyre viste det seg dagen etter når vi prøvde med nytt mot), men en bil stoppet og lurte på om vi trengte skyss. Merkelig nok var det ingen andre ute å gikk i kulda.

Den første uka her har egentlig gått ganske fort. Jeg har endelig fått ordnet med timepalnen min. Det var ikke bare smertefritt. De fagene jeg ville ta gikk på samme tid (tirsdag og torsdag, en skulle tro at fag innen samme sjanger ble lagt til forskjellig tidspunkt slik at en kunne kombinere, men neida) og etter at planen ble forandret opptil flere ganger er den endelig i boks! Nå er jeg egentlig ganske nervøs. Det er et ganske annet system her enn i Norge hvor det omtrent bare er lab og felt som er obligatorisk. Det forventes oppmøte på alle forelesninger, det er forventet at en leser til hver time (og vi kan faktisk få små tester som sjekker dette og er med på  å avgjøre karakteren) , det er en rekke “små” (to til tre sider) innleveringer og diskusjon er en del av grunnlaget for karaktersetting (noe som også krever at du faktisk har lest pensum).  Det blir med andre ord nok å gjøre når en har 6 fag. Men jag skal nok få skviset inn litt sightsing og gøye ting mellom alt skolearbeidet